Hvor mye søvn bør man ha?

Søvn er et grunnleggende behov, uansett hvor gammel du er. Du bruker omtrent en tredjedel av livet på å sove, men søvnbehovet varierer fra person til person. Det er vanskelig å gi et presist svar på hvor mye søvn du bør ha. Mange lever etter tanken om at 7-8 timers søvn er nok, noe som i mange tilfeller også kan være sant – men med søvn finnes det ikke noe fasitsvar. Søvnbehovet ditt utvikler seg gjennom hele livet, men uansett alder er riktig mengde søvn utrolig viktig for helsen din. Derfor bringer vi her en guide til søvnbehov i de ulike alderstrinn, slik at du kan lære mer om søvnen din. Det er stor og viktig forskjell på hvor mye en voksen skal sove og hvor mye et barn skal sove.

Hvorfor er søvn viktig?

Selv om vi sover en tredjedel av livet, er søvnforskere fortsatt i tvil om hvorfor vi faktisk sover og hvorfor prosessene som settes i gang under søvnen ikke like godt kunne foregå i våken tilstand. Det er imidlertid ingen tvil blant de samme søvnforskerne om at søvn er utrolig viktig for vår fysiske og mentale helse.

Når du sover, veksler søvnen mellom ulike stadier; lett søvn, dyp søvn og REM søvn. Under lett og dyp søvn er hjernens aktivitetsnivå på et minimum. Men under REM-søvn øker hjernen aktivitetsnivået, faktisk er den nesten like aktiv på dette stadiet som når du er våken. Det er i denne fasen du drømmer. Forskning viser at stadiet trener hjernen til å tenke mer abstrakt og kreativt, slik at du blir flinkere til å løse problemer når du er våken. Når du ikke får nok søvn, svekkes den evnen kraftig og sjansen for stress, depresjon og tap av konsentrasjon øker. Vi har laget en artikkel om søvnfaser som du kan fordype deg i.

Selvfølgelig kjenner du den første konsekvensen av for lite søvn – tretthet dagen etter. Men for lite søvn over lang tid åpner også for helseproblemer. Mens du er våken sliter du ut kroppen og musklene gjennom dagen, selv om du ikke driver med hard fysisk aktivitet. Cellene i kroppen brytes sakte ned, men bygges opp igjen når du sover om natten. Hvis kroppen ikke får nok tid til denne prosessen, svekkes immunsystemet ditt, noe som øker risikoen for å utvikle alvorlige helseproblemer, som:

• Svekket immunforsvar
• Større risiko for diabetes type 2
• Økt sug etter usunne ting
• Hypertensjon
• Økt risiko for hjerne- og hjertesykdommer

Leger har derfor, med god grunn, lenge anbefalt søvn som beskyttelse mot sykdommer. Så hvis du vil ha de beste forutsetningene for god fysisk og psykisk helse, prioriter søvnen

Hvor mange timer bør man sove?

Spørsmålet «hvor mange timers søvn skal man ha» er som sagt vanskelig å svare på, da søvnbehovet endrer seg gjennom livet. Babyers søvnbehov er mye større enn voksnes, siden kroppen deres er i rask utvikling de første årene, og derfor trenger de all den hjelpen de kan få av søvnen. I løpet av det første året dobles hjernen deres i størrelse og de ulike sentrene i hjernen som sørger for læring, følelser og kreativ tenkning utvikles. Det krever mye energi og arbeid, og søvn hjelper hjernen deres å holde tritt med utviklingen.

Når du blir eldre utvikler kroppen seg langsommere, og derfor blir søvnbehovet lavere og endres også mindre over tid. Søvnbehovet for voksne er generelt lavere enn for barn. Dessverre får dette mange voksne til å tro at 6 timers søvn er nok til å få dem gjennom dagen, men de færreste får alle søvnbehovene dekket med de få timene søvn. Når puberteten er over er kroppen stort sett ferdig utviklet, og derfor vil søvnbehovet være ganske stabilt deretter og ligge på rundt 8 timer per natt.

Det sies ofte at eldre trenger mye mindre søvn enn yngre, men dette er en overdrivelse, da søvnbehovet stort sett ikke endres etter puberteten. Døgnrytmen din styres av en slags biologisk 'klokke', som er en gruppe celler som samlet kalles 'nucleus suprachiasmaticus' (SCN). SCN påvirker når du føler deg trøtt, men etter hvert som kroppen din eldes, avtar SCNs evne til å regulere døgnrytmen din, noe som kan føre til at du føler deg mindre sliten selv om kroppens søvnbehov stort sett ikke har endret seg.

I tabellen nedenfor kan du se hvordan søvnbehovet ditt endrer seg i løpet av livet.

Hvor mye bør voksne sove?

Søvnbehov for voksne er ganske annerledes enn barn, og utvikler seg mindre over tid. Er du mellom 18-64 år trenger du rundt 7-9 timers søvn. Det er derfor godt mulig at 7 timers søvn er nok for deg, men det er like sannsynlig at du trenger mer. Det finnes ingen formel for hvor mange timer søvn du trenger, så det er viktig å lytte til kroppens signaler. Hvis du fortsatt er trøtt etter 7 timers søvn, bør du prøve å sove litt lenger.

Winston Churchill fikk ofte bare 4 timers søvn, men dette var muligens mest på grunn av den annen verdenskrig. 4 timers søvn kan være akkurat nok til å komme deg gjennom en dag, men over lengre tid er det absolutt ikke godt nok. Vi mennesker er stort sett så like at det optimale antall timer søvn er omtrent det samme for oss alle.

Hvis du opplever at du noen ganger har problemer med å sovne, har vi skrevet en veiledning for å sove når du ikke finner roen. Forhåpentligvis kan du på den måten unngå å møte på jobb med kun 3 timers søvn fra natten.

Hvor mye søvn bør et barn ha?

Barns søvnbehov endrer seg mye etter hvert som de vokser opp. Hvor mye søvn en 12-åring skal ha er derfor ikke det samme som hvor mye søvn en 15-åring skal ha.

En tommelfingerregel er at barns søvnbehov avtar jo eldre de blir. Nyfødte sover ofte mesteparten av dagen, både om natten og i form av spredte lurer på dagtid. Tenåringers sovevaner er nærmere foreldrenes, men mange barn og tenåringer trenger 10 timers søvn om dagen.

Hva betyr sengen din for kvaliteten på søvnen din?

Sengen din er avgjørende for god søvnkvalitet. Det er derfor viktig at du sover i en seng som passer dine behov og komfortkrav. En god seng hjelper deg med å få en god natts søvn, hvor du ikke våkner ofte om natten, eller med vond rygg dagen etter. Du kommer til å tilbringe mye tid av livet ditt i en seng, så det er absolutt verdt å finne den som passer deg best. På denne måten prioriterer du både søvn og helse.

Kilder: Sleep Foundation & Nasjonalbiblioteket for medisin.